tirsdag 19. august 2014

#badromsinspo

Vi planlegger bad i huset vårt her i byen om dagen og på leit i eget arkiv fant jeg inspirasjon i en reportasje jeg lagde for en stund tilbake. 

Nå kan ikke jeg starte med detaljer som dette riktig enda, men jeg tenkte at det kanskje kunne være noe for dere andre som har alt på stell ;O) Nå som det høstes (egentlig ikke helt enda da - jeg holder kraftig fast i at august også er sommermåned) er det en ypperlig mulighet til å gå ut og plukke seg en kvist og litt mose. Vips så har du en sjarmerende og naturlig smykkeholder på badet! Ja, eller på soverommet for den sakens skyld. 

Jeg må nok foreløpig mer konsentrere meg om innventar og farger og da er badet som Line og Daniel i Eldhuset lagde til stor inspirasjon. Dette er sjarmoffensiv på sitt sterkeste! Kanskje du også kan snappe opp et tips eller fem?!

mandag 18. august 2014

for en gris

J a   f o r   e n   g r i s !
Den er jo så utrolig søt syns jeg. Jeg kjøpte denne skjønne rosa tingen en stund før jeg i det hele tatt var gravid med Lille. Jeg måtte bare ha den. Alibiet var jo at vi sikkert kom til å få et lite knøtt etterhvert, men sannheten var at den ville jeg ha uansett. Den gir meg jo så barndoms-Astrid-Lindgren-minner. 

Det er en stund siden jeg både kjøpte grisen og tok disse bildene. Som jeg skrev i et innlegg her om dagen så er det ikke så ryddig og i orden på soverommet vårt om dagen gitt... Så det var så godt å se at slik skal det bli igjen. Jeg gleder meg faktisk veldig nå til å få helt orden på dette huset vårt. Det skal bli så godt at alle ting har sin plass og jeg kan bytte ryer, sengetepper og som sagt sette friske blomster på nattbordet. Gjøre det lille ekstra som gjør at jeg trives godt. 

Ikke minst gleder jeg meg til å pynte sengen med forskjellig sengetøy. Jeg gjør i grunn det nå om dagen også, men dette blir enda gøyere når alt er i orden på soverommet vårt. Men nå kom jeg vel inn på en aldri så liten avsporing her. 

Grisen er forresten fra Maileg.

Og til aller sist vil jeg avslutte med å si at grisen har funnet sin rettmessige eier nå altså. 

torsdag 14. august 2014

administrasjonen møtes

Så møttes administrasjonen bak Koftegruppa.

Sånn er det i våre dager altså. Man setter i gang store prosjekter sammen og alt skjer over nett. Men fortsatt er det både hyggelig og nyttig å møtes i det virkelige liv og i går kunne vi slå hammeren i bordet for vårt første møte. 

La meg introdusere:
Fra venstre: Tone har på seg sin selvstrikkede herlig og fargerike "damejakke fra BMT".
Gitte sin "Grønn kofte" er en kopi av en gammel ukjent kofte i nydelige harmoniske farger.
Jeg i min klassiske og rene "Røldal" arvet av mamma.

Gitte og Tone fikk rote i boksen min med gamle oppskrifter og de fant jammen mange som ikke enda ligger på Koftegruppa. Det vil si - for den som er glad i kofter - at man snart kan finne enda mer inspirasjon der!

onsdag 13. august 2014

en tid for alt

E n   t i d   f o r   a l t 
Jeg syns jeg får mindre og mindre ting i heimen. For noen ser det kanskje ikke slik ut på dette bildet. Det er jo så forskjell på øyet som ser, men det er i alle fall stor forskjell fra da jeg hadde min egen leilighet og ikke klarte å sile ut og bort ting jeg syns var fint. Det skal sies at det var en annen tid. Jeg skulle "bygje meg ein heim" og da trenger man jo en del ting. Nå er ting litt mer stabilisert og jeg tar støtt og stadig et blikk over skuffer og skap om det er noe vi kan kvitte oss med. Jeg vil gjerne ha litt luft rundt meg. Litt mer behag. Og etter at vi fikk Lille....

Han er jo nokså flink til å minne meg på at det faktisk er veldig kjekt at det ikke står ting overalt i denne utforskende perioden. Det er en tid for alt. Senere kan jeg ha litt mer dill og dall igjen. Nå får jeg være fornøyd med at interiørbladkurven under bordet også rommer koselige barnebøker.

Enda en god grunn er jo å så klart at nå er det enkelt å støvsuge over gulvene her og ta en rask "ryddings". Huset vårt må nemlig lide litt for at jeg driver intenstivt med kofter om dagen. Rundt 40 fine kofter skal fotograferes og jeg må ha dem tilgjengelig hver dag. Etter som de strømmer inn har jeg dem midt i stuen.... jadda jadda. 

Det er en tid for alt. 

tirsdag 12. august 2014

perlestrikkvest

Det er så gøy å strikke små klær. Det går fort og det er enkelt å improvisere. (Det går fort å rekke opp om det ikke fungerer...) Denne blå perlestrikkvesten var et slikt prosjekt. Improvisasjon. Kjøpte garn jeg likte, tittet litt på noen oppskrifter før jeg gikk i gang og la opp antall masker som jeg tenkte kunne passe til Lille. Det ble en koselig vest som passer den lille klumpen vår både nå og fremover. Det er god elastisitet i et hjemmestrikket plagg!

Bæ-bæ-lille-lam-knapper i tre fant jeg i en garnbutikk og jeg syns de ble søte på vesten.

Det leie med min improviasjon-strikking er jo at jeg som regel glemmer å skrive opp hvor mange masker jeg legger opp og hvor mye jeg feller inn osv... Det kunne jo være kjekt å ha til en annen gang. For vesten ble fin den og jeg skulle gjerne strikket flere slike. Jaja, det blir vel å improvisere neste gang også da...

(*perlestrikk = en rett og en vrang)

søndag 10. august 2014

Midlertidig...

Lurer på hvor mange ganger jeg har sagt det ordet?
m i d l e r t i d i g 

Det er nok hyppig brukt her hos oss gitt.... Slik blir det når man lever i et hus som er under oppussing. Man møblerer og skaper løsninger som ja - er midlertidige. Det gjelder på soverommet vårt også som dere får et glimt av i dag. Her står sengen på "helt feil" vegg. Fordi et av rommene her i andre etasje pusses opp, må vi stable ting her inne på soverommet. Det er gjemt i en krok dere ikke ser så klart ;O) Så må sengen plasseres midlertidig da. Og skapet...

Her inne i "lintøyskapet" er det ikke så mye midlertidig heldigvis. Her blir sengetøyet brettet fint slik at jeg ikke trenger å stryke det (!) og så blir det jo så mye finere å se på når man ser rett inn i skapet. Jeg har det jo litt som jeg hadde det med servietter da jeg var lita jente. De lå også med brettekanter i pappesken jeg oppbevarte dem i. Alle de fine fargene og mønsterne... Ja, jeg får litt den samme følelsen med sengetøy.

På skapet (som opprinnelig er et omgjort brunt "Bombay-skap") har vi byttet ut knotter til porselen som engang stod på noen gjerder på slektsgården. Det er kjekt. Håndtak må man jo ha. På knottene derimot henger noe som kanskje ikke er fullt så kjekt (mener noen her i huset ;O), men koselig og fint er det selv om det gjør det bittelitt mer tungvindt å åpne dørene. Og et godt minne fra en god venninne. Det er heller ikke midlertidig. Selv om noen kanskje ønsket det... hihi. 

Selv om vi lever under midlertidige omstendigheter er det viktig for meg å holde det sånn passe i orden. Helst heeeelt i orden, men det går desverre ikke alltid... På soverommet har vi det i alle fall ryddig og koselig rundt sengen og på denne siden av rommet. Sengeteppet med gammeldagse (fiiiiine) striper er nytt og er kjøpt på H&C forresten. Så gleder jeg meg veldig til å få alt i orden her. Sånn at det blir moro å sette små buketter på nattbordet igjen. Gjøre det lille ekstra som gir stemningen jeg trives med og som gir meg ro.

Det gleder jeg meg til. Når ingenting er midlertidig lenger.
-om det går an....

tirsdag 5. august 2014

vi er i gang med fotografering

Vi er i gang med fotografering til Kofteboken! 

Så moro! Fra å bare ha idèer på arket og mange, mange, mange tanker i hodet - sitter vi nå med ferdigstrikkede kofter i hendene og vi er altså i gang med å fotografere. Dette er så spennende. 

Kofteboken skal bli full av frodige bilder av fin-fine kofter. Store bilder og små bilder. Mangfoldige motiv og nære detaljer. Alt i sjarmerende, landlige og bynære omgivelser. Det blir rundt 40 oppskrifter på kofter inspirert av de tradisjonelle, noen originale og noen helt nye som Lene Holme Samsøe har designet. 

Koften på dette bilder heter Stjerneruter. Denne er lik den originale, men oppskriften er forenklet og vi har strikket den i et deilig og litt tynnere garn. Koften er strikket av Merete Norheim Myrdahl og den er nydelig å ha på seg. Jeg har allerede prøvet den og kunne ikke dy meg fra å stille opp i nettopp denne da Nationen gjorde sitt intervju litt tidligere i sommer.

mandag 4. august 2014

beina høyt

I år har vi kun vært tre uker på gården vår. På grunn av den lille tiden vi hadde valgte vi å bare kose oss. Vi bestemte oss for at alt som ble gjort skulle komme som en overraskelse. Vi planla ingenting. Og det var slik det ble. Vi ordnet kun litt med gjerdet nede ved stabburet...

Vi satt i jord noen planter...

Ellers har vi bare hatt beina høyt. I alle fall nesten. Dette bildet må jeg innrømme, illustrerer ikke helt hvordan sommeren på gården har vært. Det riktige ville være å vise bare føtter i gresset, svømmende kropper i vannet, hender som plukker blomster i enga eller gode samtaler med familie og venner på lune sommerkvelder. Men så velger jeg altså å ta bilde den siste dagen da regnet dusket lett og gummistøvlene var på. Tipper dere skjønner. Dette har vært en nydelig, varm og god sommer på gården og vi har bare latet oss og kost oss.

Til forskjell fra i fjor da vi mer eller mindre var her fra mai til slutten av august, har jeg ikke fått med meg hele sommerens blomstring i år. Det kjenner jeg at jeg savnet. Det var så herlig å følge endringene i grøftekant og blomstereng. Så ble det litt midre variasjon i bukettene mine i år, men jeg sender ikke inn en klage for det. Jeg har kost meg jeg og laget mange buketter likevel.

Rett før ferien kjøpte Thomas denne doningen - lyseblå i fargen - og jeg tenkte "jaja". Men jeg innrømmer å ha gledet meg over denne sterke firehjulingen som kan klatre opp de bratte skråningene i lia vår lett som ingenting. Jeg innrømmer også at det har vært moro å kjøre Land Rover på gamle landeveier og på badeturene våre. Så hele familien er fornøyd med innkjøpet og den passer jo litt på tunet vårt her oppe, gjør den ikke?

torsdag 31. juli 2014

høster rips fra egen hage

Det er ikke sånn allverdens med gamle planter her i hagen på gården, men de som er blir satt stor pris på! Skulle gjerne overtatt en gammel hage jeg måtte "grave frem" jeg, men slik er det ikke her gitt. Men jeg klager ikke. Laaangt i fra! Nå kan jeg jo forme hage og tun som jeg (vi ;O) vil.

Ripsbusken var "beskåret" av hestene som gikk her da vi tok over. Men det har vist seg å ikke være så dumt det. Selv om vi måtte vente et par år før bærene kom igjen. Men så kom de også. Røde. Store. Maaange!

Faktisk så mange i sommer at den vesle putten jeg tok med ned i hagen i går ble full før jeg rakk å stave r i p s .... Jeg må jo ha mange flere putter. Eller bøtter! Her kan det bli mye saft!

Det er jo så gøy å høste fra egen hage. Jeg gleder meg til flere av de nye bærbuskene blir frodige også. Foreløpig gleder jeg meg over ripsene vi kan hente inn her på gården og så har vi funnet ut at små barnehender og en liten trutemunn også liker rips!

Det ble med den ene boksen i går. Jeg måtte få med meg solnedgangen også. Den er ekstra fin her nede i frukthagen. Så får jeg plukke flere rips i dag før trostene tar dem.

onsdag 30. juli 2014

nationen intervju

Foto: Janne Grete Aspen for Nationen
Jeg nevnte at jeg hadde fått besøk på tunet her på gården. Av avisen Nationen. De ville ha en kofteprat. Det fikk de. Resultatet kan du se HER

onsdag 23. juli 2014

nationen på besøk

I går kjørte denne bilen inn på tunet her på gården vår. Midt i ferien takket jeg nemlig ja til et lite intervju. Journalisten kom helt fra Oslo til Kviteseid for å prate med meg om --- ja hva tror dere? Joda, det ble en kofteprat vet dere. Koftejakten tar med andre ord ikke ferie. På ingen måte igrunn. Hver dag nå renner det fine ferdigstrikkede kofter inn og jeg syr i knapper og snart skal bildene til Kofteboken tas. Veldig moro! Det gjør ikke noe å jobbe litt da. 

Jeg skal si fra når intervjuet i Nationen kommer på trykk. 

Og i morgen må dere følge med her på Livs Lyst. Da får dere nemlig anledning til å vinne en kjempe fin bok. En fin blomsterbok. Følg med - følg med! 

mandag 21. juli 2014

innom

I ferien må man også innom hjemme. 
Litt merkelig igrunn. Å gå fra rom til rom i det stille huset. Man får liksom et nytt syn på det hele selv om det ikke er snakk om mange dager vi har vært borte. Så det er her vi bor - tenker jeg.  Ja, men her var det jo greit!

Blomstene har det bra og. Den gamle og brunmalte pidestallen har jeg kjøpt brukt en gang. Den står inne i kroken ved glasskapet med en bregne på toppen. Jeg har sett samme tablå på mange gamle sort/hvitt bilder. Og ikke minst i kostymefilmer. Bare legg merke til det neste gang: bregne på pidestall ;O)

Gjesterom? Barnerom? Kontor? Jeg vet ikke jeg... Det er vel foreløpig en kombinasjon. Jeg er glad i fargene her oppe. Lyse og fine. Både på vegger, møbler og tekstiler. 

I stuen har jeg beholdt saueskinnene i sofaen gjennom sommersesongen for første gang. Jeg bruker alltid å ta bort disse varme og lune tingene. Men i år har de blitt liggende her i sofaen. Av en eller annen grunn... Så ingen regler uten unntak.

Joda, det skal bli godt å komme hjem å sove i egen seng. Men jeg lengter ikke. Vi har det så godt oppe på den vesle gården vår. Nå sitter jeg faktisk her hjemme i byen og gleder meg til vi skal sette snuten oppover igjen. Og det blir ikke lenge til det altså. Neste innlegg her på Livs Lyst vil bli skrevet og lagt ut på gården. 

Så vi ses der folkens!