onsdag 2. september 2015

dyrk ressursene du er tildelt

Det er nok av flinke folk å sammenligne seg med der ute. Vi benytter oss stadig av muligheten til å titte inn hos andre via blogger og instagram. Sosiale medier generelt. Det er jo både inspirerende og godt for øyet det, men midt i alt det fine, kan vi av og til kjenne et irriterende stikk. Stikket av dårlig selvtillit. "Hun får det jo mye bedre til enn meg. Hun får flere likes, og har i alle fall maaange flere følgere." Jada, de tankene kan komme snikende. Og ikke bare snikende heller. De kan slå deg hardt. Men så utrolig irriterende! Og unødvendig. Hvorfor er det så enkelt å sammenligne seg med andre? Vi er jo totalt forskjellig. Det hun eller de gjør, det gjør jo ikke jeg. Ikke på akkurat samme måte. Og det jeg gjør, det gjør jo ikke hun eller de. Vi har hvert vårt unike produkt. Vi er gode på forskjellige arenaer. Så går vi likevel kanskje rundt og tenker at "de andre får det så mye bedre til enn meg. Jeg rekker ikke å tørke støv av hyllene her en gang". Nei, la meg slippe. Hver gang det går opp for meg at det er helt greit og ikke sammenligne seg, trekker jeg et lettelsens pust. Kanskje er det derfor jeg ikke er så glad i å følge interiørtrender også. Det blir for mye man må følge med på, endre, konkurrere om. Og jeg er et skikkelig dårlig konkurransemenneske. Nei, jeg vil holde på med mitt. Ikke sammenligne meg med alle andre. Dette trenger man å bli minnet på. For igjen og igjen går vi i den samme fella. Så kan vi heller holde på med det vi syns er gøy. Og styrken ligger nettopp i dette ordet. Syns vi en ting er inderlig gøy, gir mening eller er verdifullt, er vi villige til å bruke tid på det. Da kan vi bli gode. Tiden vi er tildelt er ikke ubegrenset. Jeg rekker simpelten ikke å bli god i alt jeg kanskje skulle ønske. Men er det ikke slik det skal være? Tenk på skijentene. Tror dere de lager all mat fra bunn av, strikker kofter, syr gardiner, holder huset rent, får vært mye med familien og alltid har rene og stellede negler? Jeg tror de konsentrerer seg om det de er skikkelig gode på, og så rekker de det de rekker utenom. Det som er viktig for dem og det de liker å gjøre. Og her stopper min sammenligning med skijentene altså. Hehe. Jeg rekker rett og slett ikke å bli god i alt jeg kanskje skulle ønske, og så klart har jeg ikke evner til alt heller. Så jeg må dyrke ressursene jeg er tildelt. Vi er gode på noe, og mindre gode på annet. Ja faktisk må vi godta at noe er vi skikkelig dårlig på. Så det er bare å øve seg på å ikke sammenligne seg med andre. Selv om vi til og med skulle drive med nesten det samme. Det er plass til oss alle. Og vi må ikke glemme at vi har hver vår signatur. Hvert vårt unike produkt. Så får vi heller gløtte inn til hverandre for å la oss inspirere, til å gjøre nye ting, eller bli enda bedre i det vi kan fra før. 

tirsdag 1. september 2015

lengter etter

Jeg lengter etter å komme med noen gode oppdateringer fra gården vår snart. Men ting tar jammen tid. Nå om dagen holder Thomas på fullt å gjøre ferdig huset nede i byen slik at det kan selges. Jeg for min del er mye her i bygda, og jeg jobber så flisa fyker med Kofteboken 2. Så fort huset i byen er solgt, begynner vi her oppe. Det har vært en lang prosess å bare komme hit. Mange tanker og en del timer med arbeid (selv om det kanskje ikke syns så godt) siden vi kjøpte tunet i 2011. Nå bor vi rett nede i bakkene her, og vi er nærmere den lille drømmen vår enn noen gang. Men enda tar altså ting tid... 

Vi skal starte med og rundt dette huset. Våningshuset. Det som skal bli et hjem. Og det er i alle fall utrolig godt å kjenne at vi gleder oss stort til dette nå. Å ta fatt her. Forme dette. Gjøre det beboelig og godt. Koselig! Det har vært en så lang vei hit, at det føles som utopi at det etterhvert skal henge gardiner i vinduene her. At vi skal kunne tråkke inn uten å balansere på planker over jordgulv. Men nå er avgjørelsen gjort, og det føles så fint og bra! Og vi gleder oss. Så den som venter på noe godt... Slik er det i alle fall for oss. Og kanskje litt for dere også?

fredag 28. august 2015

lansering - hvor?

Da nærmer vi oss ferdig bok og lansering. Datoen er satt til 21.nov, men STED er ikke bestemt. Vi har nemlig lyst å høre forslag fra dere. Kofteboken (1) lanserte vi i Oslo, men Lene Holme Samsøe og jeg kan godt reise et annet sted i landet også vi. Så har du et forslag eller ønske, kom med det. Skriv også gjerne hvorfor. Så tar vi alle steder med når den endelige avgjørelsen tas. Snart! :O)

Send oss en mail på post@kofteboken.no

torsdag 27. august 2015

gode råvarer

Jeg er heldig å ha besøk av foreldrene mine om dagen. De er god hjelp og godt selskap i denne siste innspurten med Kofteboken 2. I dag ble det enkel lunch med gode råvarer. Og har man tilgang til gode råvarer, da trenger man ikke mye. På veien oppover til Kviteseid i går, stoppet vi nemlig innom en gårdsbutikk med steinovnsbakeri. Kjøpte med oss godt brød, eplesaft og tomater. Da er ost alt man trenger i tillegg for å få seg et godt herremåltid mener jeg. Og kanskje litt pepper. For så godt er det med ferske tomatskiver.

Om man har tid og anledning, syns jeg halve måltidet er et koselig dekket bord. Trenger ikke være så mye greier, men litt porselen og juice på glassflasker hjelper mye. Så blander jeg gjerne servicer etter humøret. I dag ble det blant annet frukttallerkner. Det passer så godt med litt gullmønster her i 50-tallshuset. Og så et tent lys da. Ikke la meg glemme det tente lyset! Det er enkel stemningsskaper i seg selv. 

Ei kofte eller ti har jeg jo alltid i nærheten. Så kan både jeg og gjestene hive på oss om vi blir litt kjølige. Startet faktisk dagen med å fyre opp i den store etasjeovnen i stuen. Ikke fordi det var så veldig kaldt egentlig. Mer fordi det er så utrolig koselig! Så får man heller lufte litt ved siden av. 

onsdag 26. august 2015

intervju NRK P1

I starten av denne uken har jeg vært på farta. Tror jeg nevnte litt i forrige innlegg også. Mandag formiddag tok vi bilder til Kofteboken, så kjørte jeg Lene på toget, stoppet ved en kirkegård og skiftet i bilen (! hihi), og så bar det rett inn i et møte på trykkeriet. Der for tiden viktige beslutninger tas. Deretter tok jeg noen runder for å gjøre nødvendige ærender før jeg skulle fotografere igjen. På tirsdag ble jeg innvitert til NRK P1-Telemark-studio for et lite kofteintervju. Da var det å hive seg rundt for å rekke det mellom alt det andre som skjedde disse dagene. Det er med andre ord intensivt nå. Men det er alltid moro å prate om kofter syns jeg. Og ikke minst stolt fortelle at det altså er en Kofteboken 2 på vei. Lansering 21. november. Det ble direktesending denne gangen. Tok er par gode innpust, og så var det bare å satse på at spørsmålene var forståelige. Det var de. Selv om jeg måtte dobbeltsjekke en gang underveis i praten. Hehe. Det vesle innslaget kan du også høre forresten. Om du trykker deg inn HER 

Intervjueren omtaler meg som "koftedamen". Joda, jeg har hørt det noen ganger nå. Vittig, jeg må vel bare innfinne meg med det. Har jo truffet på folk tilfeldig og de har smilt og sagt "der er jo koftedamen." Vittig for meg. Jeg som ikke engang føler meg som en dame enda. Hihi. Men moro er det lell. Og forbinder folk meg med kofter, er det helt fint. For om jeg hadde dilla på kofter før, har jeg det i alle fall nå! Så thjohei for både koftedamer og koftemenn!

Her har jeg på meg Sommerlett fra Kofteboken (1) forresten.

mandag 24. august 2015

det går sin gang

Joda, her går det sin fine gang. 
Her på landet. 

Det har vært sommerdager, slike vi nordmenn bare lengter etter hele vinteren, en god stund nå. Naturen skinner, og det gjør ansiktene våre også. For denne varmen gjør jo godt for både kropp og sjel. Her i området er det så mange fine strender. Jeg er en person som foretrekker ferskvann fremfor saltvann, om jeg måtte velge, så det er jo fantastisk at vi har tilgang på steder som dette. 

Huset og tunet rundt leiehuset har mange trær og fruktbusker. Vi har høstet både kirsebær, rips, solbær, stikkelsbær, og ikke minst har vi høstet dette treet for sommerepler. Det har blitt smuldrekake og syltetøy. Og om metoden for innhøstningen er litt utradisjonell, holder vi i alle fall tradisjonene med sylting og safting i hevd. Og vi tenker; dette må vi bare mer! Mye mer! 

Men det det kanskje dreier seg mest om akkurat nå, er... yes, kofter! Lene Holme Samsøe og jeg har vært sammen denne helgen og jobbet fra morgen til kveld. Nå er det innspurt! I dag har jeg vært på trykkeriet og fremdriftsplanen er klar. Kofteboken 2 kommer ut den 21. november. Hvor lanseringen blir, skal jeg komme tilbake til. Veldig snart! Jeg sier det hver gang det er snakk om Koftebøkene: Lene og jeg gleder oss såå til å vise dere alle de fine koftene vi har plukket ut til bok 2. Vi kan nesten ikke vente nå. Hva disse tradisjonelle mønstere har å by på altså! Alle mønstrene er inspirert av de gamle og historien så klart, de er kun kledd i nye former og anvendelige farger. Perfekt møte mellom fortid og nåtid om vi skal si det selv! :O)

torsdag 20. august 2015

morgenfugler

Tenkte vi måtte ha en liten oppdatering på hønene våre jeg nå. Vi driver jo tross alt med ordentlig landliv her ;O) Jeg syns det er superkoselig med høner trippende rundt på tunet. De får gå fritt en hel masse, og det er ikke vanskelig å se at de koser seg "klukk i hel". Om kvelden tripper de inn i buret sitt og vagler så koselig ved siden av hverandre. Da er de skikkelig søte. Enda så rare de er. Hihi. Nå er det også myye enklere å få dem til å komme inn i buret om vi ønsker det. De tror de får mat hele tiden, og kommer nesten løpende til oss. Fremgang her altså! (Om dere husker dette innlegget.) Om morgenen kommer de i alle fall løpende til oss. Da er de såå klare for å komme ut av buret. Morgenfuglene.

Andre morgenfugler som kommer tuslende av og til, er naboens sauer. Gjerdet går helt ned til tunet her i leiehuset. Så koselig! Da løper hele familien Sandvik Jakobsen ut for å klappe og kose. Vi blir bare mer og mer klar for å ha sau på gården etterhvert. Sau er nyttige for landskapet, og det kan være godt selskap i dem. I alle fall denne karen og damene hans. De koser, og spiser blader fra hendene våre. Lille er ikke det grann mindre fasinert enn oss. Vi må ha sau! Helt klart. Hvilket slag har vi enda litt tid å finne ut av. Enn så lenge koser vi oss med det dyrelivet som nå er å finne. 

tirsdag 18. august 2015

bukett-tips

På markblomstene merkes det at sommeren er på hell. Jeg liker ikke å si det, og dagene kan fortsatt nytes som sommerdager. Så er det sagt, men det minker på utvalget av blomster man finner i eng og grøftekant. Men da tenkte jeg å komme med et lite landlig tips jeg. For å plukke inn buketter må jeg liksom gjøre så lenge det er mulig. Og så får man bare etterhvert finne andre naturmaterialer å pynte med. Men enda kan man altså lage seg sommerbuketter. Det blir bare litt mer grønt. Lek deg med farger og fasonger, og se det vakre i de grønne bladene. En bukett av bare grønt hadde også vært fint!

Denne kvasten havnet i vinduskarmen i stuen på leiehuset. Vi har ikke rigget oss til med så alt for mye pynt her dette året. Rommene er enkelt møblert og innredet. Så en blomsterkvast her og der gjør så utrolig mye. Det og noen tente lys om kveldene! Legg merke til fjellene i bakgrunnen forresten. Ikke legg merke til om vinduene er pusset eller ikke... Hoho.

Enda et lite tips til deg som liker den landlige stilen. Det er mye man kan ha blomster i, men ekstra koselig og sommerslig er det med glass syns jeg. Det blir så upretensiøst når stilkene syns. Dette er gamle sylteglass. 

lørdag 15. august 2015

reportasje

Lyst å titte inn på det utrolig koselige kjøkkenet til @annesrom? Jeg fikk besøke henne tidligere i sommer, og det ble superkoselige timer på det knallkoselige kjøkkenet. Slikt blir det altså reportasje av. Og denne gangen ble det en 6-sider i utgave 6 av Lev Landlig. (I salg nå.)

Anne hadde disket opp med både bakverk og deilig suppe. Oppskrift på Annes snurringser finner du forresten i reportasjen. Kanskje noe å tenke på til kaffekoppen en dag? ;O)

torsdag 13. august 2015

smuldreeplekake

Jeg pratet om det for et par innlegg siden; at jeg liker så godt sesongmat. Gleden i å ha typer mat ekstra tilgjengelig på spesielle tidspunkter. Og særlig råvarer da. Som plommene jeg tok for meg sist. Nå er det snakk om epler. Her i leiehuset er det epletrær. Det har vi aldri hatt, men vi skal sørge for å skaffe oss noen på gården etterhvert. Da er det supert å kunne bruke av ressursene her allerede. Så da ble det eplekake til dessert på tunet da vet du.

Jeg skal forresten fortelle dere en hemmelighet... Jeg er nemlig mer glad i kalde epler, enn de kokte/stekte. Men kutter jeg eplene opp i så små biter som dette, får jeg ikke så store biter i munnen om gangen. Hehe. Jeg vet. Jeg høres ut som en 4-åring... Men det er helt sant. Og disse små eplebitene sammen med den gode og sprøe deigen, så blir det supergodt! Jeg gjør slik når jeg lager rabarbrapai også. Små biter, så får man ikke slike store og sure biter i munnen. Tips-tips ;O)

Jeg har lagt ut en oppskrift på denne kaken tidligere. Du finner den HER. Denne gangen laget vi en mer smuldrete versjon. Alt rett oppe i en form, smokk-smakk, på noen få minutter, har du en god og sesongriktig dessert! Serverer man vaniljeis til, blir det jo ekstra godt.

Man klarer jo ikke å skjære fine stykker av smuldrekaken, men dette ser vel ikke så værst ut dette heller? Litt melisdryss på toppen, og jeg kan love det smakte med eplekake. Fra "eget" epletre. En sommerkveld etter middag. På tunet. På landet. Ah!!

onsdag 12. august 2015

eget gårdstun



#lonelyfarm kaller hun seg på instagram. Jenta jeg besøkte i fjor sommer, som eier og har pusset opp sitt eget gårdstun. Resultatet er bare å glede seg over. Nydelig sørlandshus, gamle stuer på rekke og rad, tømmervegger og duse fargenyanser, og tilbehøret, det er så hjertet slår en ekstra gang. Detter er godis for øyet og mat for sjelen. Virkelig til inspirasjon for meg. Tipper det rett og slett vil være det for deg også! I utgave 6 av Lev Landlig, finner du reportasjen på hele 10 sider om jenta som våget å gjøre det hun drømte om.

tirsdag 11. august 2015

plommetid

Igjen nærmer det seg plommetid i Norge. Jeg får bare mer og mer sansen for å høste inn fra naturen. Det er jo så mye spiselig der ute! Jeg ønsker å lære så mye mer om dette, og være litt "selvberget". Ikke alt for mye da, for butikker må man jo også ha. Men vi har mye å gå på her tror jeg. Og i år gleder jeg meg til å plukke inn resten av ripsen, og i tillegg kirsebær og epler. Det er litt av hvert her i leiehuset skjønner dere. Og så gleder jeg meg til å få plantet mer oppe på gården. For det er jo der vi skal leve dette livet vi har så lyst til, for fullt :O) 

Men nå glemmer jeg meg jo nesten helt bort her. Det var nemlig plommer vi skulle prate litt om. Ikke så mye da, for jeg har nemlig laget en reportasje på fire sider i det nyeste av Lev Landlig. Der får dere både oppskrift på plommesyltetøy, litt fakta om plommer, og ikke minst tips til merking av glassene. Det er jo halve moroa! Merkingen og pyntingen mener jeg. Jeg koser meg så når jeg får tid til slike ting, og det er litt stas å sette dette på bordet. Ja, jeg er jo rett og slett litt stolt jeg, når vi kan servere hjemmelaget til gjestene. Kjenner husmoren i meg vokser. Hihi. Denne gangen hang jeg til og med på et blad fra plommetreet på merkelappen. Det holdt seg godt og grønt lenge.